et ønske...

Hun så nedover seg selv, hennes føtter og sin kropp.
Hun så nedover seg selv og tenkte snart så gir jeg opp.
Hun så ikke noe fint ved det hun tittet på.
Alt hva andre sa kunne hun ikke helt forstå.

Hun så på seg selv som en ekkel jente.
Hun tenkte, ”Dette livet har ingenting i vente.”
Hun ble tristere og tristere for dagene som gikk.
Man kunne se det på hele jenta. Hennes kropp og hennes blikk.

Hun ble tynnere og tynnere og orket ikke no.
Hun skar seg selv i armen for hun likte å se blod.
Hun følte at hun ville skade seg selv for den hun var.
Jenta klandret seg selv, sin mor og sin far.

Jenta orket ikke leve, så hun tok livet sitt en kveld.
Jenta orket ikke leve, hun orket ikke leve med seg selv.
Jenta orket ikke leve, hun var utslitt og forlatt
Jenta orket ikke leve, derfor tok hun livet sitt en natt.

Hun er dypt savnet og ingen klarer å skjønne.
Alle vil se hennes ansikt, med hennes vakre øyne så grønne.
Det var så mange som elsket henne og brydde seg om den lille
Jenta hadde ett ønske, men klarte ikke se verden slik hun ville.